Opp og nedturer..

Ja, det skal ikke være lett.. Nå har jeg svevd litt på rosa skyer en stund, men i dag ble jeg dratt hardt ned på jorda igjen! Aff.. Først av alt ble ikke hytteturen til Vrådal noe av. Litt kjipt, men skjønner at det ble sånn og vi får vel tatt det igjen ganske snart håper jeg (: Men så, på sprangtimen i dag hadde vi satt opp endel spreke hindre for å trene ekstra til stevnet. Det gikk jo som det måtte gå, Cecilie og Guro falt av.. Siste nevnte fikk kjørt seg skikkelig, og jeg fikk helt vondt inni meg. Dette var det som IKKE skulle skje! Missy har vært super i det siste, og jeg skulle ønske dagen i dag var sletta fra minnet.. Framgangen de to har hatt er fantastisk, og hesten har mer motivasjon og fremdrift en noen gang! Heldigvis gikk det bra, men det skaper endel nerver og tanker allikevel! I en sånn situasjon der man sitter og ikke får gjort noe som helst, bare vente å se hvordan det går med rytteren er det endel tanker som surrer rundt - spesielt i dag når det var min hest..

Jeg har lovet meg selv å legge nedturene til meg og Missy bak meg, nå skal jeg fremover med Canea (: Men i dag gikk det bokstavelig talt rett i veggen.. Canea var super, som alltid (: Men minnene sitter så sterkt at jeg ble kvalm og fikk fysisk vondt etter det siste fallet! Ja, de har det bra begge to nå- men det er litt av mitt ansvar at sånne ting ikke skal skje.

Vær så, vær så snill og slett denne dagen, Gud (: <3