Mitt forbilde

.. Inger Helsing Hansen

For fire år siden tok foreldrene mine meg med på Stall Gulsrud i Eggedal for å få litt slutt på hestemasingen.. Den halvgale ridelæreren jeg møtte ga sterke inntrykk allerede ved det første møtet vårt. Inger var på den tiden veldig opptatt med rideleir og konkurranseryttere, men hun viste fort at hun hadde et stort hjerte og ville ha med seg alle. Allerede den tredje dagen var jeg en del av gjengen og utrolig glad i ridelæreren min. De siste fire årene har jeg hatt jevnlige timer med Inger.. Om sommeren har jeg tilbrakt flere uker hjemme hos henne og lært en hel masse om hest og hestehold, mens høstferiene har vi flyttet til Portugal der Inger bor og jobber resten av året. Hennes hjelp har gjort at jeg ikke har gitt meg, og uten henne hadde jeg aldri sittet med to pene hester i dag. Alt hun har gjort for at jeg skal bli god til å ri, for at alle hennes elever skal ha motivasjon er utrolig!

Inger har lært meg så utrolig mye, ikke bare om hest men om å ta ansvar, være seg selv og ikke minst om selve livet. Dagene jeg har møtt henne i hesteutstyr har gitt meg mye, både motivasjon til å fortsette og adrealin-kick til de tusen. Alle ideene hennes setter hele stallen på hodet, men hun får frem poengene sine ved å la oss se hva hun mener, og det huskes virkelig! Gang på gang har jeg blitt overrasket over å møte Inger utenfor hestesammenheng, for bak den strenge, sterke masken er hun ei utrolig pen dame. Kveldene i Portugal, i Eggedal og på hytta har gitt meg utrolig mye tilbake – jeg har faktisk sett hvordan det er å være lykkelig og vellykket.

Nå sitter jeg med en liten klump i magen og vet ikke helt hva jeg skal skrive.. I litt over ett år har Inger vært syk, veldig syk! Legene har vært veldig uenige om hva som foregår og hva som blir konsekvensene, men de siste beskjedene var klare – gjør hun ikke noe nå, har hun ikke lenge igjen å leve.. Det tok tid for alle å forstå hva som virkelig skjer, det er ikke lett å skjønne alvoret når hun selv alltid smiler og ler av de dumme norske legene! Til slutt hadde ingen noe valg, og i skrivende stund blir hun operert. Det er tungt å vite at sjansene for at alt går bra bare er 50 % nå, tarmene og kroppen går gjennom noen tunge og kritiske timer..

Det har ikke egentlig gått opp for meg før nå hvor alvorlig det er.. Inger har alltid vært sterk, modig og et utrolig stort forbildet, så å vite at hun nå er så hjelpesløs og syk gjør utrolig vondt! Jeg har fått snakket litt med henne selv og selv om den muntre livsgleden hele tiden viser seg har hun en litt mørkere realistisk tone nå.. Ekstra vondt er det nok for datteren deres, Silje som sitter i Australia og ikke får gjort noe. Jeg sender varme tanker til begge to og håper dere vet at det er mange som støtter dere og vil hjelpe dere! Vi krysser fingrene for et godt svar om ikke så lenge, for vi vet du kan klare det. Du må det! :)