16.11.2008

Tenk litt på dette :)

Satt og leste bloggen til Maia nå nettopp og begynte å tenke litt.. Det er rart hvordan vennskap forandrer seg gjennom livet. For et par år siden hadde jeg ei utrolig god bestevenninne som jeg var helt avhengig av, og da mener jeg virkelig avhengig av! Vi var sammen absolutt hele tiden og snakket med hverandre om absolutt alt. Vi lo sammen, kranglet, ble venner igjen og fant på mye tull. Det var ikke et sånt forhold som varte en kort periode, men vi vokste omtrent opp sammen og ble nesten som søstre. I dag er vi nesten ikke sammen lenger, men vi har fortsatt kontakt. På en måte savner jeg de årene vi alltid var sammen noe vanvittig, men vi har gradvis vokst fra hverandre og det gjør at det blir mer et savn enn en smerte. Jeg kommer alltid til å være glad i henne for hun har vært en så utrolig stor del av livet mitt :) <3

Forholdet til en annen bestevenn av meg har blitt veldig annerledes. Jeg skal ikke nevne navn, men hun har gjennom hele livet vært en viktig person for meg! Gjennom alle årene jeg har kjent henne har vi alltid vært gode venner og aldri, som jeg husker i hvert fall, kranglet eller diskutert. De siste tre månedene har vi snakket sammen omtrent 4 ganger, og ingen av oss vet hvilket ben vi skal stå på når vi møtes. Forandringene skjedde så fort, og ingen av oss vet hvordan vi skal takle det! Ting som har skjedd er så utrolig teit og dumt at jeg ikke engang skjønner hvorfor det har blitt sånn.. Men for å være ærlig tror jeg dette er et sånn vennskap som aldri kan bli godt igjen.

Det jeg prøver å si, er vel noe av det samme Maia sier i sin blogg. Noen ganger må man bare gå egne veier, og innimellom vil god venner bli bare venner eller bekjente, uten at det er noe galt i det. Noe av det jeg har erfart er at vennskap ofte vokser på diskusjoner og krangler. Det blir vel sånn fordi jo mer man opplever sammen, jo bedre kjenner man hverandre. Hvis man aldri diskuterer vet man ikke grenser og reaksjoner hos hverandre, og det er lett for at en liten ting da kan bli en stor krangel som ødelegger hele vennskapet. Tro meg, det føles ikke godt!

Ta vare på de gode vennene du har, og ikke bruk så mye energi på å få alt til å være så perfekt. De vennene som virkelig er gode bryr seg ikke om at du alltid skal være perfekt – så lenge du er deg :)



Syns forresten dere skal besøke bloggen til Maia.. (maiasolberg.blogspot.com) ;D <3

Ch*
.

3 kommentarer:

Maia Ø sa...

Nå følte jeg meg litt stolt ^^ Hehe, du skriver bra du Christine;)<3

Anonym sa...

Så koselig blogg Chris :) Ikke at jeg føler meg beæret eller noe ;).. Hehe..

Silje sa...

Helt enig med deg, Christine! <3
Glad jeg har blitt så godt kjent med deg..
Syntes forresten du kan skrive om "muse"-historien din her? I detaljer:)